Gutar er redde for å "ikkje vere tøffe"!

Jenter har evna til å fremme sine kjensler betre enn gutar.
Dette hender fordi jenter er mykje meir modne enn gutar. Jenter kan også reflektere tidligare, dette gjør at dei kjenner dem sjøl betre og vil ut med deira kjensler og meiningar.



Generelt sett likar ofte jenter og snakke om kjenslene deira betre, de har ofte ei bestevenninne som de delar alt med. De vil ofte dele løyndomar for å få fleire syn og hjelp frå venninnene. Dette resultera i at dei veit korleis de skal fremme kjenslene og gå vidare med dei.
Jenter tar også oftare tid til å kjenne etter på kroppen sin, og å setje ord på kva dei følar.
Modnad er eit sterkt stikkord i denne samanhengen.
Det er ikkje berre ein dom tanke at jenter blir modne fortare, det er eit fakta.
Som oftast vil ei jente ta meir ansvar, både i heimen og for seg sjølv før ein gut. På denne måten vil ei jente tenke kritisk på eit tidlegare stadiet og si sine eigna meiningar.
Fleire gutar vil si at «å snakke om kjenslene sine er ein jente-ting», derfor synes dei at det er for feminint å dele det, dette er eit tydleg bevis på at dei ikkje er modne.

Gutar har ein uskriven konkurranse om å «vere tøffast», noe som gjer at dei ikkje følar et dei kan snakke om kjensler, ettersom det er for feminint. Jenter derimot liker å snakke om kjensler, resultatet av dette er at dei viser kjenslene mykje meir og på ein meir moden måte.

(bilde frå: http://en.academic.ru/dic.nsf/enwiki/1342889)

Nok en travel helg!

I går var Anna ( http://filippaangell.blogg.no/) så snill at hun lagde header til meg.
Jeg og min gode barndomsvenn møttes hjemme hos henne, i Oslo, rett etter skoleslutt på fredag. Vi kjøpte godteri, spiste pizza og koste oss med x- faktor i mens vi satt barnevakt for lillesøsteren hennes, Andrea.

I dag hadde vi mye på planen;
- først skulle hun spille innebandy kamp. De vant 5-1 mot Holmlia!


- Så skulle hun kjøpe inn litt ting til Polen-reisen hun skal med på førstkommende mandag. Da reiser hele trinnet hennes og en annen skole med Hvite busser, for å dra å se nærmere på konsentrasjonsleirer, i Polen og Tyskland.
Selv har jeg ikke hvert på en lignende tur, ettersom skolen min ikke hadde det som "tradisjon". Vi dro heller på en avslappende fjelltur i Rondane. Uansett arrangerte noen foreldre en lignende reise, men i høstferien.
Jeg var ikke med på denne turen, noe som jeg angrer en del på nå. Jeg valgte å ikke bli med fordi jeg først fikk vite om turen i seneste laget, og fordi jeg rett og slett ikke tror jeg ville tålt den psykiske påkjennelsen.


- Så hadde jeg et ønske om å dra innom forskningsdagene på Universitetsplassen. Dette er en festival i alle store byer i landet. Hensikten med dette er å vekke interresse for forskning og for å bidra til rekruttering til forskningsrelaterte yrker.
Jeg har hvert på det tilnærmet hvert år, men i år var det litt i kalleste laget.
Du kan lese mer om forskningsdagene her: http://www.forskningsdagene.no/

Nå er det lekser og pugging på planen og i morgen blir det håndballkamp.

Q: hva har dere gjort i helgen?

- Amalie

Hei!
Dette er mine første ord på denne bloggen, og jeg vil derfor ønske velkommen.
Under vil jeg fortelle litt om meg selv, og hvorfor jeg har opprettet denne bloggen.

Først et bilde av meg selv:

Jeg er 16 år gammel, og bor på en idyllisk halvøy kalt Nesodden rett utenfor Norges hovedstad. Jeg spiller håndball, på Nesodden jenter 16, og er en del med venner og kjæreste. Jeg elsker å reise, og har et stort verdenskart på rommet som jeg i løpet av livet ønsker å fylle opp med små oransje prikker. Jeg er en veldig ironisk person, og ironi kan godt dukke opp i store deler her på bloggen.

Bloggen er opprettet som et norsk prosjekt, på skolen. Det vil derfor komme en del tekster som er i oppgave fra skolen, og da vil det selvsagt også komme tekster på nynorsk. Bloggen skal vi prøve å holde i livet i de tre årene, jeg går her på Nesodden vgs.

Jeg vil senere fortelle litt mer om meg, og mine nærmeste. Foreløbig er dette det dere lesere får vite. Jeg skal også prøve å presse inn litt bloggskriving så ofte som jeg kan, annet enn skoleoppgavene.

- Amloia